Fædrenes arv

Teksten ”Fædrenes arv” er skrevet av Odd Børretzen og er hentet fra ”Hvordan forstå en nordmann” som kom ut i 1991.

Når jeg leste teksten ”Fædrenes arv” av Odd Børretzen fikk jeg en sterk påminnelse av den nasjonalfølelsen som regjerte her i Norge før i tiden, og som også sitter igjen hos den gamle generasjonen mennesker i Norge i dag. Den stolte og staute norske bonden og idealmannen! Norge og alt norsk er best. Som for eksempel når Børretzen skriver at ”Norge er det vakreste og beste land i Skandinavia, og Skandinavia er, uten sammenligning, den vakreste del av verden.” Forfatteren ramser opp en hel del påstander om Norge og det norske folk som ingen andre land kan sammenligne seg med. Ingen skal komme her og tro de er noe, og spesielt ikke utlendinger. Fordommer var det også mye av. Som eksempelvis: ”Man bør se med mistenksomhet på italienere, franskmenn, nederlendere, svensker, grekere og de fleste andre utlendinger over eller under 18 år.” Jeg sitter med noe av den samme nasjonalfølelsen som kommer fram her, men den er ikke like ekstrem.

Teksten, som er av det patriotiske slaget, virker også litt ironisk. Det virker på meg som om Børretzen prøver å vekke oss nordmenn fra vårt ”patriotiske tunell-syn” og få oss til å innse at vi slett ikke er så suverene som vi selv hevder og tror.

Jeg synes teksten skaper et godt bilde av hvordan vi nordmenn har oppført oss i mange generasjoner. Personlig mener jeg denne nasjonalistiske tankegangen har endret seg veldig mye de siste årene, og nordmenn har blitt mer åpen for nye folk og kulturer, samtidig som ”vi er best” filosofien er blitt noe utvannet. Men for all del, nasjonalfølelse er noe Norge trenger.