Det jeg har lært med å jobbe med oppgave 1-3 virker ganske nyttig når jeg tenker meg om. Det å ha en strategi for lesingen virket helt teit for meg i begynnelsen. Alle kan vel lese en tekst. Å lese er å lese uansett. Men etter jeg har lest om disse strategiene og metodene, og til dels prøvd dette ut, synes jeg det virker nyttig å lære seg forskjellige metoder som passer i forhold til teksten man skal lese. Dette er noe vi kanskje burde ha gått igjennom på VG1, ettersom mange har dårlige lesevaner, og forbinder lesing med noe negativt. Mange synes sikkert det er tungt å lese fordi man ikke bruker riktig lesemetode, som kan effektivisere lesingen i henhold til teksten.
Når jeg nå leser er jeg mye mer bevisst på lesestrategien jeg bruker. Dette hjelper en del både i forhold til forståelsen av selve teksten men også hvor mye jeg husker etter å ha lest. Jeg er også blitt mer bevisst på å ta pauser og tenke over hva jeg har lest underveis. Dette med lesestrategier er noe alle burde lære seg ganske tidlig, noe som kan hjelpe på både forståelse, lesehastighet og forhåpentligvis forbedring på prøver. For når man bruker rette lesestrategien er det lettere å huske ting.
Dette har vært nyttig.
tirsdag 1. september 2009
tirsdag 25. august 2009
Fædrenes arv
Teksten ”Fædrenes arv” er skrevet av Odd Børretzen og er hentet fra ”Hvordan forstå en nordmann” som kom ut i 1991.
Når jeg leste teksten ”Fædrenes arv” av Odd Børretzen fikk jeg en sterk påminnelse av den nasjonalfølelsen som regjerte her i Norge før i tiden, og som også sitter igjen hos den gamle generasjonen mennesker i Norge i dag. Den stolte og staute norske bonden og idealmannen! Norge og alt norsk er best. Som for eksempel når Børretzen skriver at ”Norge er det vakreste og beste land i Skandinavia, og Skandinavia er, uten sammenligning, den vakreste del av verden.” Forfatteren ramser opp en hel del påstander om Norge og det norske folk som ingen andre land kan sammenligne seg med. Ingen skal komme her og tro de er noe, og spesielt ikke utlendinger. Fordommer var det også mye av. Som eksempelvis: ”Man bør se med mistenksomhet på italienere, franskmenn, nederlendere, svensker, grekere og de fleste andre utlendinger over eller under 18 år.” Jeg sitter med noe av den samme nasjonalfølelsen som kommer fram her, men den er ikke like ekstrem.
Teksten, som er av det patriotiske slaget, virker også litt ironisk. Det virker på meg som om Børretzen prøver å vekke oss nordmenn fra vårt ”patriotiske tunell-syn” og få oss til å innse at vi slett ikke er så suverene som vi selv hevder og tror.
Jeg synes teksten skaper et godt bilde av hvordan vi nordmenn har oppført oss i mange generasjoner. Personlig mener jeg denne nasjonalistiske tankegangen har endret seg veldig mye de siste årene, og nordmenn har blitt mer åpen for nye folk og kulturer, samtidig som ”vi er best” filosofien er blitt noe utvannet. Men for all del, nasjonalfølelse er noe Norge trenger.
Når jeg leste teksten ”Fædrenes arv” av Odd Børretzen fikk jeg en sterk påminnelse av den nasjonalfølelsen som regjerte her i Norge før i tiden, og som også sitter igjen hos den gamle generasjonen mennesker i Norge i dag. Den stolte og staute norske bonden og idealmannen! Norge og alt norsk er best. Som for eksempel når Børretzen skriver at ”Norge er det vakreste og beste land i Skandinavia, og Skandinavia er, uten sammenligning, den vakreste del av verden.” Forfatteren ramser opp en hel del påstander om Norge og det norske folk som ingen andre land kan sammenligne seg med. Ingen skal komme her og tro de er noe, og spesielt ikke utlendinger. Fordommer var det også mye av. Som eksempelvis: ”Man bør se med mistenksomhet på italienere, franskmenn, nederlendere, svensker, grekere og de fleste andre utlendinger over eller under 18 år.” Jeg sitter med noe av den samme nasjonalfølelsen som kommer fram her, men den er ikke like ekstrem.
Teksten, som er av det patriotiske slaget, virker også litt ironisk. Det virker på meg som om Børretzen prøver å vekke oss nordmenn fra vårt ”patriotiske tunell-syn” og få oss til å innse at vi slett ikke er så suverene som vi selv hevder og tror.
Jeg synes teksten skaper et godt bilde av hvordan vi nordmenn har oppført oss i mange generasjoner. Personlig mener jeg denne nasjonalistiske tankegangen har endret seg veldig mye de siste årene, og nordmenn har blitt mer åpen for nye folk og kulturer, samtidig som ”vi er best” filosofien er blitt noe utvannet. Men for all del, nasjonalfølelse er noe Norge trenger.
fredag 17. april 2009
Detektor
Tittel: Detektor
Filmsjanger: Komedie (kjærlighetskomedie)
Aldersgrense: 15år
Spilletid: 1time 42min
Spilt inn: Norge, 2000
Regi: Pål Jackman
Manuskript: Erlend Loe
Skuespillere: Sverre Porsanger, Mads Ousdal, Hildegun Riise, Ingjerd Egeberg, Harald Eia, Kristoffer Joner, Sven Sturla Hungnes, Jon Øigarden
Erlend Loe har jobbet som forfatter i en årrekke og har skrevet mange gode og morsomme bøker. Som f.eks Kurt-serien. Han har også skrevet ”Tatt av kvinnen” som senere har blitt filmatisert. Manuskriptet til ”Detektor” startet han med i 1997, og flere år senere kom filmen.
”Detektor” handler om Daniel Jor, som er en 28år gammel nyutdannet psykolog. Han har akkurat begynt å jobbe på et eget kontor og har egne klienter. Moren til Daniel forteller han at hans far døde før han ble født, noe som er løgn. Daniel bor enda hjemme sammen med moren sin, selv om han er 28år. Hun er overbeskyttende og nekter å gi slipp på sønnen. Hun vil ikke innse at han er voksen og kan klare seg selv.
Daniels bestevenn, Ronny er radiovert på ”Radio Illegal” og de har en felles interesse. Det er å lete etter ting under jorda med metalldetektor. De er også med i samme metalldetektorklubb.
Filmens historie starter når Daniel og Ronny en dag er ute og søker med metalldetektorene sine og finner et sølvhjerte som har navnet ”Janne” inngravert. Ronny forteller på radioen om funnet og sier at eieren kan melde seg på Daniels kontor. Det er nå livet Daniel begynner å forandre seg. Janne kommer og henter kjedet, og Daniel forelsker seg i henne. Etter dette møtes de to igjen og blir sammen. Men en dag Daniel våkner, er Janne borte. Oppi det hele har Daniel en pasient som ber han med på fisketur. Daniel blir med og finner etter hvert ut at pasienten er hans far, og at moren hans har løyet for han om at faren var død. Nå er det bare kaos i Daniels liv.
En dag får Daniel to billetter til en symfonikonsert, og han er sikker på at de er fra Janne. Når han ankommer konserten og skal på toalettet, kommer plutselig Jannes kjæreste og banker Daniel. I tillegg forteller han at Janne ikke heter Janne, men Silje. Daniel skjønner at det er noe galt.
Jørgen, en pasient, begynner å oppføre seg som psykolog for Daniel, og Daniel snakker åpent om hvordan han har det. Jørgen bestemmer seg for å hjelpe Daniel. Ettersom Jørgen kjenner mange som tilhører litt ”dårligere” miljøer, får han noen venner av seg til å bli med til der Silje bor og banker og truer kjæresten hennes.
Silje kommer seg ut av forholdet, og blir sammen med Daniel. Samtidig flytter Daniel ut hjemmefra og starter et nytt liv sammen med Silje.
Jeg synes Detektor var en bra film. Den starter med mange uløste saker, og man klarer ikke å sette brikkene sammen med en gang. Dette er noe som er med på å få seeren til å ville se mer og finne ut av de uløste gåtene.
Humoren er en viktig faktor i filmen, siden den kan bli litt kjedelig av og til. Dette er noe som holder oppe humøret til seeren og oppmuntrer til å følge med videre. Personen som gjør filmen morsom er Harald Eia, som spiller Daniels venn Ronny. Hans humoristiske og barnslige karakter gjør at man må le. Han er innpåslitende på en veldig morsom måte. Hele hans væremåte virker ironisk.
Først tror man gjerne at selve handlingen skal foregå på gården og med oppdraget metalldetektorklubben får med å finne nedgravde levninger og en traktor. Dette er bare en liten del i historien, og man skjønner etter hvert at det er Janne, eller Silje som har noe å skjule.
For min egen del mener jeg filmen er morsom og spennende. Man kan ofte kjenne seg igjen i enkelte situasjoner, og sammenligne seg med karakterene som er med.
Jeg vil absolutt anbefale andre å se ”Detektor”, selv om det ikke er den beste filmen jeg har sett.
Hvis jeg skulle gi den et terningkast ville det blitt: 4.
Rolleliste:
Daniel - Mads Ousdal
Camilla (Daniels mor) - Hildegun Riise
Silje - Ingjerd Egeberg
Max (Daniels forsvunne far) - Allan Svennson
Ronny - Harald Eia
Kenneth - Jon Øigarden
Ante (privatdetektiven) - Sverre Porsanger
Jørgen - Kristoffer Joner
Gordon (Daniels arbeidsgiver) - Sven Sturla Hungnes
Hege Drag - Nina Andresen
Martinsen - Hans Erik Voktor
Filmsjanger: Komedie (kjærlighetskomedie)
Aldersgrense: 15år
Spilletid: 1time 42min
Spilt inn: Norge, 2000
Regi: Pål Jackman
Manuskript: Erlend Loe
Skuespillere: Sverre Porsanger, Mads Ousdal, Hildegun Riise, Ingjerd Egeberg, Harald Eia, Kristoffer Joner, Sven Sturla Hungnes, Jon Øigarden
Erlend Loe har jobbet som forfatter i en årrekke og har skrevet mange gode og morsomme bøker. Som f.eks Kurt-serien. Han har også skrevet ”Tatt av kvinnen” som senere har blitt filmatisert. Manuskriptet til ”Detektor” startet han med i 1997, og flere år senere kom filmen.
”Detektor” handler om Daniel Jor, som er en 28år gammel nyutdannet psykolog. Han har akkurat begynt å jobbe på et eget kontor og har egne klienter. Moren til Daniel forteller han at hans far døde før han ble født, noe som er løgn. Daniel bor enda hjemme sammen med moren sin, selv om han er 28år. Hun er overbeskyttende og nekter å gi slipp på sønnen. Hun vil ikke innse at han er voksen og kan klare seg selv.
Daniels bestevenn, Ronny er radiovert på ”Radio Illegal” og de har en felles interesse. Det er å lete etter ting under jorda med metalldetektor. De er også med i samme metalldetektorklubb.
Filmens historie starter når Daniel og Ronny en dag er ute og søker med metalldetektorene sine og finner et sølvhjerte som har navnet ”Janne” inngravert. Ronny forteller på radioen om funnet og sier at eieren kan melde seg på Daniels kontor. Det er nå livet Daniel begynner å forandre seg. Janne kommer og henter kjedet, og Daniel forelsker seg i henne. Etter dette møtes de to igjen og blir sammen. Men en dag Daniel våkner, er Janne borte. Oppi det hele har Daniel en pasient som ber han med på fisketur. Daniel blir med og finner etter hvert ut at pasienten er hans far, og at moren hans har løyet for han om at faren var død. Nå er det bare kaos i Daniels liv.
En dag får Daniel to billetter til en symfonikonsert, og han er sikker på at de er fra Janne. Når han ankommer konserten og skal på toalettet, kommer plutselig Jannes kjæreste og banker Daniel. I tillegg forteller han at Janne ikke heter Janne, men Silje. Daniel skjønner at det er noe galt.
Jørgen, en pasient, begynner å oppføre seg som psykolog for Daniel, og Daniel snakker åpent om hvordan han har det. Jørgen bestemmer seg for å hjelpe Daniel. Ettersom Jørgen kjenner mange som tilhører litt ”dårligere” miljøer, får han noen venner av seg til å bli med til der Silje bor og banker og truer kjæresten hennes.
Silje kommer seg ut av forholdet, og blir sammen med Daniel. Samtidig flytter Daniel ut hjemmefra og starter et nytt liv sammen med Silje.
Jeg synes Detektor var en bra film. Den starter med mange uløste saker, og man klarer ikke å sette brikkene sammen med en gang. Dette er noe som er med på å få seeren til å ville se mer og finne ut av de uløste gåtene.
Humoren er en viktig faktor i filmen, siden den kan bli litt kjedelig av og til. Dette er noe som holder oppe humøret til seeren og oppmuntrer til å følge med videre. Personen som gjør filmen morsom er Harald Eia, som spiller Daniels venn Ronny. Hans humoristiske og barnslige karakter gjør at man må le. Han er innpåslitende på en veldig morsom måte. Hele hans væremåte virker ironisk.
Først tror man gjerne at selve handlingen skal foregå på gården og med oppdraget metalldetektorklubben får med å finne nedgravde levninger og en traktor. Dette er bare en liten del i historien, og man skjønner etter hvert at det er Janne, eller Silje som har noe å skjule.
For min egen del mener jeg filmen er morsom og spennende. Man kan ofte kjenne seg igjen i enkelte situasjoner, og sammenligne seg med karakterene som er med.
Jeg vil absolutt anbefale andre å se ”Detektor”, selv om det ikke er den beste filmen jeg har sett.
Hvis jeg skulle gi den et terningkast ville det blitt: 4.
Rolleliste:
Daniel - Mads Ousdal
Camilla (Daniels mor) - Hildegun Riise
Silje - Ingjerd Egeberg
Max (Daniels forsvunne far) - Allan Svennson
Ronny - Harald Eia
Kenneth - Jon Øigarden
Ante (privatdetektiven) - Sverre Porsanger
Jørgen - Kristoffer Joner
Gordon (Daniels arbeidsgiver) - Sven Sturla Hungnes
Hege Drag - Nina Andresen
Martinsen - Hans Erik Voktor
fredag 3. april 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)
